Hva en vedlikeholdsplan er
En vedlikeholdsplan er en liste over det veien trenger, med hvor ofte det trengs og hva det koster. Den gjør to ting et årsbudsjett alene ikke klarer:
- Den jevner ut. Grus hvert tredje år og asfalt hvert tjuende blir til et årlig tall, i stedet for et hopp i regningen annethvert år.
- Den begrunner fondet. «Vi setter av 20 000 kr fordi det virker fornuftig» er vanskelig å vedta. «Vi setter av 17 500 kr fordi toppdekket koster 350 000 kr hvert tjuende år» er et regnestykke.
Den gjør også noe med diskusjonene. Når et tiltak står på en liste som ble vedtatt for tre år siden, er det ikke lenger et forslag noen har funnet på — det er en plan som løper.
Trinn 1: skriv ned tiltakene
Start med hva veien faktisk trenger, ikke med hva den koster. En gjennomgang av veien med noen som kjenner den, gir som regel en liste på ti–femten punkter. Slå dem sammen til poster som kan budsjetteres:
| Tiltak | Hva som utløser det |
|---|---|
| Brøyting og strøing | Sesongen |
| Veihøvling | Hjulspor og vaskebrett |
| Grusing | Slitt dekke, tap av masse til grøfta |
| Kantklipp | Sikt i svinger, gjengroing |
| Spyling av stikkrenner | Redusert gjennomstrømning |
| Grøfterensk | Vann som blir stående i veibanen |
| Toppdekke eller reasfaltering | Sprekker og krakelering |
| Administrasjon og forsikring | Løper uansett |
Legg gjerne til en linje for uforutsett — flomskade, telehiv, et tre over veien. Beløpet er et anslag, men fraværet av linjen er ikke gratis: det er den som gjør at et akutt tiltak må finansieres med en ekstraregning midt i året.
Trinn 2: regn om til årlig kostnad
Kostnaden delt på intervallet gir hva tiltaket koster per år:
| Tiltak | Kostnad | Intervall | Per år |
|---|---|---|---|
| Brøyting og strøing | 36 000 | Hvert år | 36 000 |
| Toppdekke | 350 000 | 20 år | 17 500 |
| Grusing | 35 000 | 3 år | 11 667 |
| Veihøvling | 8 000 | Hvert år | 8 000 |
| Grøfterensk | 60 000 | 10 år | 6 000 |
| Administrasjon og forsikring | 4 000 | Hvert år | 4 000 |
| Kantklipp | 6 000 | 2 år | 3 000 |
| Spyling av stikkrenner | 15 000 | 5 år | 3 000 |
| Årlig behov | 89 167 |
Tallet nederst er det viktigste i hele planen: 89 167 kr per år er hva veien koster å holde i stand over tid, uansett hva som faktisk faktureres akkurat i år.
To ting til om tabellen. Rekkefølgen er etter årlig kostnad, ikke etter hvor ofte tiltaket gjøres — det gjør det synlig at brøyting og toppdekke er de to store, og at fem av postene til sammen betyr mindre enn grusingen. Og prisene bør oppdateres: en plan med tall fra 2018 gir et fond som er for lite.
Trinn 3: fra årlig kostnad til årsbudsjett
Det årlige behovet er ikke det samme som årets utbetalinger. Et år uten grusing og uten grøfterensk ser slik ut:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Brøyting og strøing | 36 000 |
| Veihøvling | 8 000 |
| Kantklipp | 6 000 |
| Administrasjon og forsikring | 4 000 |
| Avsetning til fond | 35 167 |
| Sum å kreve inn | 89 167 |
Fondsavsetningen er ikke et vilkårlig tall — den er differansen mellom det årlige behovet og årets faktiske utbetalinger. Det året grusingen kommer, brukes fondet, og avsetningen blir tilsvarende mindre. Innbetalingen fra eiendommene holder seg jevn.
Veglova § 55 nevner uttrykkelig at veilaget kan sette av penger til fond for utbedringer. Praksisen har altså støtte i loven — men størrelsen på fondet er noe veilaget bestemmer, og planen er det som gjør beløpet mulig å begrunne.
Trinn 4: fordelingen
Når totalen er på plass, gjenstår fordelingen. Her er poenget at postene i planen ikke nødvendigvis deler samme nøkkel:
- Brøyting og grusing henger sammen med hvor mye vei den enkelte kjører
- Administrasjon og forsikring koster det samme per eiendom
- Fondsavsetningen fordeles gjerne som det den skal dekke
- Et tiltak på én strekning fordeles mellom brukerne av den strekningen
Se ulike nøkler for ulike poster oget komplett budsjetteksempel for hvordan det settes opp og hva det gir per eiendom.
Tiltak som bare gjelder én strekning
En vedlikeholdsplan for en vei med flere strekninger bør si hvor tiltakene skal gjøres. Grøfterensk på de innerste 600 meterne og toppdekke på de første 350 er to helt ulike poster når regningen skal deles.
Legg derfor en kolonne til i planen: hvilken strekning tiltaket gjelder. Da er omfanget avklart allerede før posten kommer opp i et budsjett, og diskusjonen tas én gang i stedet for hvert år. Se dele veien i strekninger.
Slik holdes planen i live
- Ta den opp på hvert årsmøte. Ett punkt: er noe gjort, er noe utsatt, har noen priser endret seg?
- Noter når et tiltak faktisk ble utført. Det er den datoen neste intervall løper fra.
- Gå veien én gang i året. Gjerne med to personer, gjerne om våren. Det er da man ser hva vinteren gjorde.
- Oppdater prisene når dere har et tilbud. Et reelt tilbud er bedre enn et anslag, også for de årene tiltaket ikke gjøres.
- Lagre den sammen med beregningen. Planen og fordelingen hører sammen, og bør finnes på samme sted når kassereren byttes.
Kilder
- Veglova § 54(Lovdata) — vedlikehold og utbedring av privat vei
- Veglova § 55(Lovdata) — avsetning til fond og låneopptak