Hvordan kan brøyteregningen fordeles?

Hvorfor brøyting diskuteres oftere enn grus

Brøyting skiller seg fra de fleste andre postene på tre måter, og alle tre gir grunnlag for diskusjon:

• Den kommer hvert år, og den er stor. En post på noen tusen kroner passerer uten kommentarer. Brøytekontrakten gjør sjelden det.
• Bruken varierer mye om vinteren. I hyttefelt og blandede felt er det gjerne noen som bor der hele året og noen som knapt er innom mellom jul og påske.
• Kostnaden henger ikke bare sammen med lengde. Snuplasser, bakker og vanskelige partier kan koste mer å brøyte enn en rett strekning av samme lengde.

Veglova § 54 sier at den som bruker en felles privat vei skal holde den i forsvarlig og brukende stand «kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen». Loven ramser ikke opp enkeltoppgaver, og sier ikke hvordan bruken skal måles for den enkelte posten. Det må veilaget avgjøre, eventuelt jordskifteretten hvis dere ikke blir enige.

Måter å fordele brøyteregningen på

Likt på alle

Vanlig i veilag der alle bor omtrent like langt inn, og der de fleste bruker veien hele året. Enkelt å administrere, og ingen trenger å rapportere hvor mye de kjører.

Etter veilengde

Andelen følger antall meter hver eiendom kjører. Brukes gjerne når veien er lang og forskjellen i avstand er stor.

Leddvis

Hver strekning betales av dem som kjører på den. Passer godt når brøytebilen faktisk kjører lenger inn for noen enn for andre — den innerste delen brøytes bare for dem som bor der.

Med bruksvekt for helårsbruk

Noen veilag mener at en eiendom som brukes hele vinteren skal telle mer enn en som brukes noen helger. Det kan uttrykkes med bruksvekter, for eksempel 1 for helårsbruk og et lavere tall for sporadisk bruk.

Vektene bestemmes av veilaget. Veidelt setter ingen vekt automatisk ut fra om en eiendom er registrert som bolig eller hytte. Blir dere enige om en vekt, skriver dere den inn selv — og den står i møtepakken, slik at forutsetningen er dokumentert.

Kombinasjon

En variant som brukes en del: alle betaler en lik grunnandel fordi veien uansett må være åpen, og resten fordeles etter bruk. For eksempel 40 % likt og 60 % leddvis.

Regneeksempel

Fire eiendommer deler en vei på 1 250 meter, delt i tre strekninger: 350 meter alle bruker, 300 meter B, C og D bruker, og 600 meter bare C og D bruker. Brøytekontrakten er på 30 000 kr.

For A er forskjellen mellom lik fordeling og leddvis 5 400 kr. Det er den typen tall som er verdt å ha regnet ut før møtet, uansett hvilken modell dere ender på.

Brøyting kan fordeles annerledes enn grusing

Det er ingenting i veien for at postene i samme budsjett har hver sin nøkkel. Et oppsett som går igjen:

I Veidelt legger dere inn hver post for seg, med sitt eget omfang og sin egen modell, og får én samlet fordeling til slutt.

Praktiske spørsmål som pleier å dukke opp

Vi brøyter bare til snuplassen — hva da?

Legg inn strekningen fram til snuplassen som en egen strekning, og huk av dem som faktisk får veien brøytet. Delen forbi snuplassen blir en egen strekning med sine egne brukere.

Én eiendom betaler for egen avkjørsel selv

Da hører ikke den biten hjemme i fellesregningen. Ta den ut av veistrekningene, eller legg den inn som en kostnad som bare gjelder den ene eiendommen.

Vi vet ikke nøyaktig antall meter

Anslag er nok til å se hvordan modellene slår ut. Er dere usikre, prøv med to sett tall og se om forskjellen i kroner er stor nok til at det er verdt å måle opp nøyaktig.

Noen betaler ikke

Etter veglova § 55 kan veglaget vedta at arbeidet skal gjøres for den ansvarliges regning dersom noen ikke oppfyller sin del av pliktene. Veidelt håndterer ikke innkreving eller oppfølging av betaling — verktøyet regner ut og dokumenterer fordelingen.

Kilder

• Veglova § 54(Lovdata)
• Veglova § 55(Lovdata)

Les videre

• Kostnadsfordeling på privat vei
• Slik kan en fordelingsnøkkel se ut
• Om veilag