Kort svar
Kostnadene på en privat vei fordeles mellom dem som bruker veien, og fordelingen henger sammen med hvor mye den enkelte bruker den. Veglova § 54 sier at når en privat vei er felles atkomst for flere eiendommer, plikter hver eier eller bruker å holde veien i forsvarlig og brukende stand «kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen».
Loven sier altså at fordelingen skal følge bruken. Den sier ikke hvordan bruken skal måles. Det finnes ingen tabell i loven som gir et bestemt antall kroner per meter eller per eiendomstype. Derfor må veilaget selv bli enige om en fordelingsnøkkel — og blir dere ikke enige, kan hver av partene kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet, jf. veglova § 54 tredje ledd.
Hvorfor finnes det ingen fast fasit?
«Bruk» kan måles på flere måter, og de gir ulike svar. Noen eksempler på hva et veilag kan legge vekt på:
- hvor mange meter av veien eiendommen faktisk kjører
- hvor mange turer eller hvor mye trafikk eiendommen står for
- hvor tung transporten er
- om eiendommen brukes hele året eller bare deler av året
- hva som allerede er avtalt i veilaget fra før
To veilag kan lande på helt ulike nøkler og begge ha gode grunner. Poenget er ikke å finne den ene riktige formelen, men å velge én dere kan forklare — og deretter bruke den likt fra år til år.
De vanligste måtene å fordele på
Vi bruker den samme veien i alle eksemplene under:
- S1 · 350 m · brukes av A, B, C, D
- S2 · 300 m · brukes av B, C, D
- S3 · 600 m · brukes av C, D
Fire eiendommer deler en vei på 1 250 meter. Alle bruker de første 350 meterne. B, C og D bruker de neste 300. Bare C og D bruker de siste 600. En grusregning på 45 000 kr skal fordeles.
1. Lik fordeling
Alle betaler like mye, uansett hvor langt inn de bor. Enkelt å regne ut og enkelt å forklare.
| Eiendom | Andel | Beløp |
|---|---|---|
| A | 25 % | 11 250 kr |
| B | 25 % | 11 250 kr |
| C | 25 % | 11 250 kr |
| D | 25 % | 11 250 kr |
| Totalt | 45 000 kr | |
2. Etter veilengde
Hver eiendom betaler i forhold til hvor mange meter vei den bruker. A bruker 350 meter, B bruker 650, C og D bruker 1 250 hver. Til sammen blir det 3 500 «bruksmeter».
| Eiendom | Bruksmeter | Andel | Beløp |
|---|---|---|---|
| A | 350 | 10,0 % | 4 500 kr |
| B | 650 | 18,6 % | 8 357 kr |
| C | 1 250 | 35,7 % | 16 071 kr |
| D | 1 250 | 35,7 % | 16 071 kr |
| Totalt | 45 000 kr | ||
3. Leddvis fordeling
Veien deles i strekninger, og hver strekning betales av dem som faktisk kjører på den. Dette er modellen som ligner mest på hvordan slitasje oppstår, og den forklares nærmere lenger ned.
| Eiendom | Beløp |
|---|---|
| A | 3 150 kr |
| B | 6 750 kr |
| C | 17 550 kr |
| D | 17 550 kr |
| Totalt | 45 000 kr |
4. Bruksvekt
Noen veilag mener at enkelte eiendommer belaster veien mer eller mindre enn de andre, uavhengig av lengde. Da kan hver eiendom få en bruksvekt — for eksempel 1 som standard, 1,5 for en eiendom med tyngre transport, 0,5 for en som brukes sjelden. Vektene multipliseres inn i fordelingen.
Vektene bestemmes av veilaget. Det finnes ingen offisiell tabell som sier at en hytte skal ha 0,5 og en bolig 1,0. Veidelt foreslår derfor ingen vekt basert på eiendomstype.
5. Eksisterende andelstall
Mange veilag har allerede en avtalt fordelingsnøkkel, gjerne fra et gammelt møtereferat eller en avtale ved utbygging: A har 1 andel, B og C har 2 hver, D har 3. Da er ofte det enkleste å fortsette med de tallene, og heller bruke Veidelt til å se hva de betyr i kroner i år.
Leddvis fordeling, forklart
Leddvis fordeling gjøres i to trinn, og begge er lette å følge.
Trinn 1 — hva koster hver strekning? Kostnaden fordeles mellom strekningene etter hvor lange de er.
| Strekning | Lengde | Andel | Kostnad |
|---|---|---|---|
| Strekning 1 | 350 m | 28 % | 12 600 kr |
| Strekning 2 | 300 m | 24 % | 10 800 kr |
| Strekning 3 | 600 m | 48 % | 21 600 kr |
Trinn 2 — hvem deler den strekningen? Hver strekning deles mellom dem som bruker akkurat den.
- Strekning 1 brukes av fire: 12 600 / 4 = 3 150 kr hver
- Strekning 2 brukes av tre: 10 800 / 3 = 3 600 kr hver
- Strekning 3 brukes av to: 21 600 / 2 = 10 800 kr hver
Legger vi sammen det hver eiendom er med på:
- A: 3 150 = 3 150 kr
- B: 3 150 + 3 600 = 6 750 kr
- C: 3 150 + 3 600 + 10 800 = 17 550 kr
- D: 3 150 + 3 600 + 10 800 = 17 550 kr
Summen er 45 000 kr. Den som bor nærmest hovedveien er med på å betale for den delen han kjører, og ingenting for de delene han aldri bruker.
Løpende vedlikehold og større tiltak
Veglova § 54 andre ledd sier at det som gjelder for vedlikehold, gjelder på samme vilkår også for utbedring av privat vei. I praksis skiller mange veilag likevel mellom den løpende driften og enkeltstående tiltak, fordi de treffer ulikt:
- Løpende drift — brøyting, strøing, grusing, veihøvel. Gjelder gjerne hele veien, og fordeles ofte etter én fast nøkkel.
- Enkelttiltak — en ny stikkrenne, en mur, en grøft på ett bestemt sted. Gjelder gjerne én strekning, og fordeles ofte bare mellom dem som bruker den strekningen.
I Veidelt kan hver kostnadspost ha sitt eget omfang og sin egen modell. En stikkrenne på Strekning 3 kan altså deles bare mellom C og D, mens brøytingen fordeles på alle fire — i samme beregning.
Avtaler og eksisterende andelstall
Har veilaget allerede vedtatt en fordelingsnøkkel, er den utgangspunktet. Veglova § 55 sier at veglaget fastsetter det årlige driftstilskuddet fra den enkelte på grunnlag av høvetallet etter § 54, og at veglaget kan vedta egne vedtekter. Blir dere ikke enige, er jordskifteretten instansen som avgjør fordelingen.
Skal dere endre en nøkkel som har vært brukt lenge, er det som regel lettere å få gjennomslag når endringen er regnet ut og vist fram på forhånd — gjerne ved siden av dagens fordeling, så alle ser hva forslaget betyr for dem.
Kilder
- Veglova § 54 — vedlikehald og utbetring av privat veg (Lovdata)
- Veglova § 55 — veglag, møter, vedtak og driftstilskot (Lovdata)
- Jordskifteretten (Norges domstoler) — instansen som kan avgjøre fordelingen ved uenighet
Sitatene fra veglova er gjengitt på nynorsk slik de står i lovteksten. Beskrivelsene av modellene er praktiske forklaringer, ikke juridiske tolkninger.