Hva er et veilag?
Et veilag er fellesskapet av dem som har plikter etter veglova § 54 første ledd — altså eiere, brukere og de med bruksrett til en privat vei som er felles atkomst for flere eiendommer. Veglova § 55 sier det direkte: «Dei som har plikter etter § 54 første ledd, utgjer eit veglag.»
Et veilag oppstår altså av situasjonen, ikke av en stiftelse. Dere trenger ikke registrere noe for å være et veilag. Mange velger likevel å vedta vedtekter og velge et styre, fordi det gjør den daglige driften enklere — og § 55 åpner uttrykkelig for begge deler.
Hva gjør et veilag?
Etter veglova § 55 skal veilaget møtes én gang i året eller når det trengs, det tar flertallsavgjørelser i spørsmål som gjelder veifellesskapet, og det står for den daglige driften. Loven nevner blant annet at veilaget kan:
- velge et styre og vedta vedtekter
- fastsette det årlige driftstilskuddet fra den enkelte, på grunnlag av høvetallet etter § 54
- sette av penger til fond for utbedringer
- ta opp lån
- søke om rett til å kreve bompenger
- gi og trekke tilbake veirett for nye brukere
- inngå kontrakt om bygging, utbedring og vedlikehold
Om stemmerett sier § 55 at hver i veilaget har én stemme når det ikke er grunn til noe annet, men at stemmeretten skal økes tilsvarende dersom noen pålegges større plikt enn andre.
Typiske kostnader
Postene som går igjen i et budsjett for et lite veilag:
| Post | Kommentar |
|---|---|
| Brøyting | Ofte den største posten. Kommer hvert år. |
| Strøing | Henger sammen med brøytekontrakten. |
| Grusing og veihøvel | Med noen års mellomrom på grusvei. |
| Grøfter og stikkrenner | Gjelder gjerne bare én strekning. |
| Reparasjoner | Etter flom, telehiv eller skader. |
| Administrasjon | Gebyrer, porto, regnskapshjelp. |
| Forsikring | Der veilaget har egen forsikring. |
| Fond | Avsetning til større tiltak senere. |
Postene treffer ikke likt. Brøyting gjelder som regel hele veien, mens en stikkrenne gjelder ett bestemt sted. Derfor er det ofte mer presist å gi hver post sitt eget omfang enn å presse hele budsjettet gjennom én nøkkel.
Årsmøtet
Hva et årsmøte i et lite veilag i praksis må komme gjennom, er ikke komplisert:
- hva som ble brukt i fjor
- hva som er planlagt i år
- hva hver eiendom skal betale, og hvorfor
- eventuelle endringer i fordelingsnøkkelen
- valg av styre eller kontaktperson
Punktet som pleier å ta lengst tid, er det tredje. Det går som regel raskere når tallene er regnet ut på forhånd og alle kan se regnestykket bak sitt eget beløp.
Hvorfor dokumentere fordelingen?
Fire grunner som går igjen:
- Nye eiere. Den som kjøper en eiendom om fem år, kommer til å spørre hvorfor beløpet er som det er.
- Skifte av kasserer. Regnearket som bare én person forstår, er en risiko.
- Diskusjon på møtet. Et regnestykke alle kan følge flytter samtalen fra følelser til tall.
- Uenighet senere. Blir saken tatt videre, er det en fordel å kunne vise hva som faktisk ble vedtatt, og hvilke forutsetninger som lå til grunn.
Møtepakken fra Veidelt er laget for nettopp dette: den viser kostnadene, forutsetningene, fordelingsnøkkelen, beløpet per eiendom og regnestykket bak hvert tall, med plass til vedtak og merknader nederst.
Når dere ikke blir enige
Veglova § 54 tredje ledd sier at dersom de interesserte ikke blir enige om hvordan plikten til vedlikehold eller utbedring skal fordeles, kan hver av dem kreve at spørsmålet avgjøres av jordskifteretten. Det samme gjelder etter § 55 hvis dere ikke blir enige om fordelingen som ligger til grunn for stemmeretten.
Veidelt er ikke et alternativ til dette. Verktøyet regner ut og dokumenterer en fordeling ut fra forutsetningene dere legger inn — det avgjør ikke hva som gjelder rettslig mellom partene.
Kilder
- Veglova § 54 — vedlikehald og utbetring av privat veg (Lovdata)
- Veglova § 55 — veglag (Lovdata)
- Jordskifteretten(Norges domstoler)