Budsjett for veilaget

Hvordan et budsjett settes opp

Et brukbart veilagsbudsjett svarer på tre ting for hver post, ikke bare én:

1. Hva koster det? Beløpet, helst basert på tilbud eller fjorårets faktura.
2. Hva gjelder det? Hele veien, én strekning, eller bare noen eiendommer.
3. Hvordan fordeles det? Nøkkelen for akkurat den posten.

Det er punkt 2 og 3 som skiller et budsjett som lar seg diskutere fra et som bare er en liste med tall. En stikkrenne på den innerste strekningen og en brøytekontrakt for hele veien treffer ikke de samme eiendommene, og et budsjett som ikke sier det, skjuler den viktigste informasjonen.

Postene som pleier å være med

En post kan gjerne stå oppført med null kroner ett år. Det er lettere å diskutere en post som står der enn å oppdage senere at ingen tenkte på kantklipp.

Eksempelbudsjett på 100 000 kr

Veien i eksempelet er 1 250 meter, delt i tre strekninger: S1 på 350 meter som alle fire eiendommene bruker, S2 på 300 meter som B, C og D bruker, og S3 på 600 meter som bare C og D bruker.

Fem poster, fire ulike kombinasjoner av omfang og nøkkel. Det er ikke overdrevet — det er det som skal til for at stikkrennen ikke havner på A, som aldri kjører der den ligger.

Fra budsjett til beløp per eiendom

Hver post fordeles for seg, og eiendommens beløp er summen av det den får fra hver post:

Tabellen leses begge veier. Nedover viser den hva én eiendom betaler og hvor beløpet kommer fra. Bortover viser den at hver post er fullt fordelt, ned til siste krone. Det er denne tabellen som gjør at sak 6 på årsmøtet ikke sporer av: den som mener beløpet sitt er for høyt, kan peke på hvilken linje han mener er feil.

Fond og uforutsette utgifter

Veglova § 55 nevner uttrykkelig at veilaget kan sette av penger til fond for utbedringer, og at det kan ta opp lån. Et fond gjør to ting: det jevner ut de store engangsutgiftene, og det gjør at et akutt tiltak ikke krever et ekstraordinært møte og en ekstraregning midt i året.

Hvor mye som settes av, henger sammen med hva som ligger foran dere. Envedlikeholdsplan gjør den avsetningen til et regnestykke i stedet for et anslag: koster grusing 35 000 kr hvert tredje år, er det 11 667 kr per år å sette av.

Et spørsmål som er verdt å avklare i vedtektene før det blir aktuelt: hva skjer med det en eiendom har betalt inn til fondet hvis den selges? De fleste veilag lar innbetalt beløp følge eiendommen og ikke eieren — men det bør stå skrevet et sted, ikke avgjøres den dagen noen flytter.

Inntektssiden

De fleste veilag har én inntektspost. Noen har flere:

• Innbetaling fra eiendommene etter den vedtatte fordelingen
• Kommunalt tilskudd — enkelte kommuner gir tilskudd til private veier
• Bompenger — veglova § 55 nevner at veilaget kan søke om rett til å kreve bompenger
• Engangsinnskudd fra en ny eiendom som kobler seg på

Kommer det tilskudd eller bompenger inn, må budsjettet si hvordan de trekkes fra. Trekkes de fra totalen før fordelingen, kommer de alle til gode i samme forhold som de betaler. Knyttes de til en bestemt post eller strekning, treffer de smalere. Begge deler er mulig — det som skaper trøbbel, er å ikke bestemme det.

Kilder

• Veglova § 55(Lovdata) — driftstilskudd, fond, lån og bompengesøknad
• Veglova § 54(Lovdata) — vedlikehold og utbedring av privat vei

Les videre

• Årsmøte i veilaget — sjekkliste
• Vedlikeholdsplan for privat vei
• Ulike nøkler for ulike poster
• Stikkrenne og grøft på én del av veien