Veiledning

Tiltak som bare gjelder ett sted på veien

Brøyting gjelder hele veien. En stikkrenne gjelder ett sted. Det er den forskjellen som gjør at ett budsjett kan trenge mer enn én fordelingsnøkkel.

Kjernen i saken: hvem har nytte av tiltaket?

En ny stikkrenne under veien 900 meter inne på strekningen er ikke et tiltak for hele veilaget på samme måte som brøytekontrakten er det. Den ligger et bestemt sted, den løser et problem et bestemt sted, og den er der for at et bestemt stykke vei skal være kjørbart.

Det gir tre standpunkter som alle er mulige å forsvare, og som gir svært ulike beløp:

  • Alle betaler. Veien er ett anlegg, og det er tilfeldig hvor den svake punktet ligger. Neste gang er det et annet sted.
  • Bare de som bruker strekningen betaler. Tiltaket har ingen verdi for den som aldri kjører forbi det.
  • De som bruker strekningen betaler mest. En kombinasjon — alle er med på en grunnandel, resten bæres av dem som kjører der.
Veidelt tar ikke stilling. Verktøyet regner ut hva hvert av alternativene gir, slik at valget tas på grunnlag av tall og ikke antakelser. Hva som gjelder hos dere, bestemmer veilaget.

Regneeksempel: stikkrenne på én strekning

Veien er 1 250 meter i tre strekninger: S1 på 350 meter som alle fire eiendommene bruker, S2 på 300 meter som B, C og D bruker, og S3 på 600 meter som bare C og D bruker. Ny stikkrenne på S3 koster 18 000 kr.

Stikkrenne på 18 000 kr fordelt på tre måter
EiendomBruker S3?Likt på alleBare S3-brukerne40 % likt, 60 % på S3
ANei4 50001 800
BNei4 50001 800
CJa4 5009 0007 200
DJa4 5009 0007 200
Totalt18 00018 00018 000
Figur — når bare S3-brukerne betaler18 000 kr
A og B er ikke med i denne posten. Tallene står i tabellen over.

For C og D er forskjellen 4 500 kr mellom det snilleste og det strengeste alternativet. For A og B er den den samme, andre veien. Det er hele diskusjonen i ett tall, og den er lettere å føre når tallet står på papiret.

Den siste kolonnen fordeler 7 200 kr likt på alle fire, og de resterende 10 800 kr mellom C og D. I kalkulatoren settes det opp som to poster: én på 7 200 kr som gjelder hele veien og fordeles likt, og én på 10 800 kr med S3 som omfang. Prosentsatsen er valgt for eksempelets skyld — Veidelt foreslår ingen standardprosent.

Motargumentet — og et mellomstandpunkt

Argumentet mot å legge stikkrennen bare på C og D pleier å lyde omtrent slik: hvis hvert tiltak skal fordeles etter hvor det ligger, ender vi med å regne på hver eneste kubikk grus, og da har vi ikke lenger et veilag — vi har fire eiendommer som krangler om meter.

Det er et reelt poeng. To måter veilag håndterer det på:

  • Terskel i vedtektene. Tiltak under et visst beløp fordeles etter den vanlige nøkkelen. Over terskelen kan omfanget settes til den strekningen det gjelder.
  • Alt over ett år sett under ett. Store enkelttiltak fordeles etter sted, men det gjøres for alle slike tiltak — også dem som ligger ytterst, og som da faller på alle.

Det siste er verdt å si høyt: en regel om at tiltak fordeles der de ligger, treffer ikke bare de innerste. Punktet der veien møter hovedveien er som regel det mest trafikkerte, og reparasjoner der faller på alle.

Grøfter, som ofte er noe annet

Grøfting skiller seg fra en enkelt stikkrenne på ett punkt: den gjøres som regel over lengre strekninger, og ofte langs hele veien i én omgang. Da ligner den mer på grusing enn på et punkttiltak, og fordeles gjerne som den løpende driften.

Er grøftingen derimot begrenset til et parti der vannet står — typisk en lavbrekk eller en skjæring — er den et punkttiltak på linje med stikkrennen, og kan legges inn med den strekningen som omfang.

Når vannet kommer fra et annet sted

En sak som dukker opp oftere enn man skulle tro: vannet som ødelegger veien kommer fra en tilstøtende eiendom, et jorde, en skogsbilvei eller et kommunalt anlegg. Da er det ikke sikkert veilaget skal bære kostnaden i det hele tatt.

Det er et rettslig spørsmål om ansvar, ikke et spørsmål om fordelingsnøkkel, og det bør avklares før tiltaket fordeles internt. Veidelt regner på det veilaget har bestemt seg for å dekke — verktøyet vurderer ikke hvem som er ansvarlig for en skade.

Slik settes det opp i beregningen

  1. Del veien slik at strekningen finnes. Ligger stikkrennen midt på en lang strekning, må den strekningen deles i to for at tiltaket skal kunne knyttes til riktig del. Se dele veien i strekninger.
  2. Legg tiltaket inn som en egen kostnad. Ikke som en del av grusposten — det er nettopp fordi den har et annet omfang at den skal stå for seg.
  3. Sett omfanget til de aktuelle strekningene. Da regnes bare de eiendommene som bruker dem.
  4. Velg nøkkel for akkurat denne posten. Den trenger ikke være den samme som for brøytingen.

Resultatet er ett samlet beløp per eiendom, satt sammen av poster med ulikt omfang — og med regnestykket synlig for hver enkelt post. Seet komplett budsjetteksempel.

Kilder

  • Veglova § 54(Lovdata) — det som gjelder for vedlikehold gjelder på samme vilkår for utbedring
  • Veglova § 55(Lovdata) — vedtak i veilaget og avsetning til fond

Les videre

Veidelt regner ut fordelingen ut fra opplysningene og modellen dere legger inn, og dokumenterer regnestykket. Denne siden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning, og avgjør ikke hvilke rettigheter eller plikter som gjelder i deres veilag.