Regelen: del der brukergruppen endrer seg
En strekning er et stykke vei der de samme eiendommene kjører hele veien. Så snart noen svinger av, begynner en ny strekning.
Det gir en enkel arbeidsmåte: gå fra hovedveien og innover, og sett et kutt hver gang du passerer en avkjørsel som gjør at én eiendom slutter å bruke veien videre. Har veien fire eiendommer med hver sin avkjørsel etter hverandre, får den tre eller fire strekninger.
Eksempel på en oppdeling
- S1 · 350 m · brukes av A, B, C, D
- S2 · 300 m · brukes av B, C, D
- S3 · 600 m · brukes av C, D
Her er veien delt i tre. Kuttene ligger ved A sin avkjørsel og ved B sin — det er der brukergruppen krymper. C og D deler den siste strekningen, fordi de begge kjører helt inn.
| Strekning | Fra | Lengde | Brukes av |
|---|---|---|---|
| S1 | Hovedveien | 350 m | A, B, C, D |
| S2 | A sin avkjørsel | 300 m | B, C, D |
| S3 | B sin avkjørsel | 600 m | C, D |
| Sum | 1 250 m |
Legg merke til at C og D får identisk oppføring. Det er riktig: de bruker de samme meterne, og en modell basert på bruk skal da gi dem samme beløp. Skal de likevel betale ulikt, må det komme av noe annet enn veien — for eksempel en bruksvektveilaget har vedtatt.
Bruksmeter
Når strekningene er på plass, følger bruksmeter av seg selv: summen av lengdene til de strekningene eiendommen står oppført på.
| Eiendom | Bruker | Bruksmeter |
|---|---|---|
| A | S1 | 350 |
| B | S1 + S2 | 650 |
| C | S1 + S2 + S3 | 1 250 |
| D | S1 + S2 + S3 | 1 250 |
| Sum bruksmeter | 3 500 |
Summen av bruksmeter er større enn veien er lang. Det er som det skal være: de første 350 meterne telles fire ganger fordi fire eiendommer kjører dem.
Forgreninger og sidearmer
En vei som deler seg, håndteres uten videre: hver arm blir en egen strekning, med sine egne brukere. Det er ikke nødvendig å beskrive at de henger sammen — det følger av hvem som står oppført hvor.
Et eksempel med en forgrening:
| Strekning | Lengde | Brukes av | Merknad |
|---|---|---|---|
| Hovedstrekning | 400 m | A, B, C, D, E | Fram til krysset |
| Venstre arm | 250 m | A, B | Fra krysset og opp |
| Høyre arm | 500 m | C, D, E | Fra krysset og inn |
A og B bruker 650 meter, C, D og E bruker 900. Ingen av dem er med på den andre armen. Skulle høyre arm trenge en ny stikkrenne, kan den kostnaden knyttes til akkurat den strekningen — setiltak som bare gjelder ett sted.
Slik måles lengdene
| Metode | Presisjon | Merknad |
|---|---|---|
| Kart på nett | God nok | De fleste karttjenester har et måleverktøy for lengder |
| Kilometerteller | Omtrentlig | Nullstill ved hovedveien, noter ved hver avkjørsel |
| Turapp eller GPS | God | Gå eller kjør strekningen og les av |
| Målehjul | Høy | Aktuelt når noe er omstridt |
| Oppmåling | Høyest | Koster penger — verdt det bare i en tvist |
Norgeskart fra Kartverket er gratis, dekker hele landet og har et måleverktøy som holder for dette formålet. Mål midt i veibanen, fra avkjørsel til avkjørsel.
Hvor nøyaktig må det være?
Mindre nøyaktig enn folk tror. Grunnen er at fordelingen er et forholdstall: det er ikke lengdene i seg selv som avgjør beløpet, men forholdet mellom dem. Måler dere alle strekningene litt for kort, endrer ingenting seg.
En god test: mål to ganger, med to ulike anslag, og se hva som skjer med kronebeløpene. Er forskjellen på hundre kroner, er anslaget godt nok. Er den på flere tusen, er strekningene verdt å måle opp ordentlig — eller så er det oppdelingen, ikke målingen, som er problemet.
Er dere usikre på en enkelt strekning, kan dere legge inn begge anslagene i to beregninger og sammenligne. Det tar noen minutter, og gir et konkret svar på om det er verdt å hente målehjulet.
Fallgruver
- For få strekninger. Hele veien som én strekning gjør leddvis fordeling identisk med lik fordeling. Da er det ingen informasjon i oppdelingen.
- For mange strekninger. Et kutt som ikke endrer brukergruppen, tilfører ingenting — det gjør bare tabellen lengre.
- Private avkjørsler regnet med. Stykket fra veien og inn til huset er som regel eiendommens eget, ikke veilagets. Tas det med, blåser det opp bruksmeteren for én eiendom.
- Snuplassen glemt. Brøytes det til en snuplass lenger inn enn siste avkjørsel, er den strekningen en del av kostnaden — og brukerne er de som får veien brøytet.
- Gjennomkjøring uten medlemskap. Kjører noen gjennom uten å være med i veilaget, er det et spørsmål om veirett, ikke om oppdeling.
Dokumenter oppdelingen
Oppdelingen er forutsetningen alt annet hviler på. Blir den borte, må neste kasserer gjøre hele jobben på nytt — og da kommer han neppe fram til nøyaktig de samme tallene.
Noter minst dette:
- hvor hver strekning starter og slutter, beskrevet i klartekst
- lengden, og hvordan den ble målt
- hvilke eiendommer som bruker hver strekning
- datoen målingen ble gjort
Møtepakken fra Veidelt tar med veioversikten med strekninger, lengder og brukere, sammen med beregningen — slik at forutsetningen og resultatet ligger i samme daterte dokument.
Kilder
- Veglova § 54(Lovdata) — plikten følger høvetallet for bruken av veien
- Norgeskart (Kartverket) — kart med måleverktøy