Kort forklart
Leddvis fordeling deler veien opp i strekninger, og lar hver strekning bli betalt av dem som bruker akkurat den. Den som bor nærmest hovedveien er med på de første meterne og ingenting mer. Den som bor innerst er med på alt.
Modellen kalles også strekningsvis eller parsellvis fordeling. Den bygger på en tanke som er lett å kjenne igjen: veien slites der den kjøres, og det er ikke A som sliter på de innerste 600 meterne.
Regnestykket i to trinn
Leddvis fordeling er to enkle operasjoner etter hverandre:
- Kostnaden fordeles mellom strekningene etter lengde. En strekning på 600 meter får dobbelt så mye av regningen som en på 300 meter.
- Hver strekning deles likt mellom dem som bruker den. Er det to eiendommer som kjører den innerste strekningen, tar de halvparten hver av det strekningen koster.
Det er trinn 2 som skiller leddvis fra fordeling etter veilengde. Etter veilengde teller alle metrene i én pott. Leddvis holder hver strekning for seg, og lar antallet brukere på den enkelte strekningen slå inn.
Regneeksempel
- S1 · 350 m · brukes av A, B, C, D
- S2 · 300 m · brukes av B, C, D
- S3 · 600 m · brukes av C, D
Fire eiendommer deler en vei på 1 250 meter. Alle bruker de første 350 meterne (S1). B, C og D bruker de neste 300 (S2). Bare C og D bruker de siste 600 (S3). En regning på35 000 kr skal fordeles.
Trinn 1 — regningen fordeles mellom strekningene
| Strekning | Lengde | Regnestykke | Beløp |
|---|---|---|---|
| S1 | 350 m | 35 000 × 350 / 1 250 | 9 800 |
| S2 | 300 m | 35 000 × 300 / 1 250 | 8 400 |
| S3 | 600 m | 35 000 × 600 / 1 250 | 16 800 |
| Sum | 1 250 m | 35 000 |
Trinn 2 — hver strekning deles likt mellom brukerne
| Strekning | Koster | Brukes av | Per eiendom |
|---|---|---|---|
| S1 | 9 800 | A, B, C, D — 4 stk. | 2 450 |
| S2 | 8 400 | B, C, D — 3 stk. | 2 800 |
| S3 | 16 800 | C, D — 2 stk. | 8 400 |
Resultatet
| Eiendom | Bygget opp av | Å betale |
|---|---|---|
| A | 2 450 | 2 450 |
| B | 2 450 + 2 800 | 5 250 |
| C | 2 450 + 2 800 + 8 400 | 13 650 |
| D | 2 450 + 2 800 + 8 400 | 13 650 |
| Totalt | 35 000 |
Beløpet per strekning
Det som gjør leddvis fordeling lett å forsvare på et årsmøte, er at hvert beløp kan brytes ned igjen. C betaler ikke «13 650 kr fordi modellen sier det» — C betaler 2 450 for S1, 2 800 for S2 og 8 400 for S3, og hver av de tre postene kan diskuteres for seg.
Avrundingen skjer i begge trinn. Det betyr at beløpene dere ser per strekning summerer eksakt til eiendommens totale beløp, og at eiendommenes beløp summerer eksakt til regningen. Ingen ører forsvinner underveis, og ingen dukker opp.
Leddvis er ikke det samme som etter veilengde
De to blandes ofte sammen, fordi begge tar utgangspunkt i meter. Forskjellen kommer fram i kroner. Samme vei, samme 35 000 kr:
| Eiendom | Likt | Etter veilengde | Leddvis |
|---|---|---|---|
| A | 8 750 | 3 500 | 2 450 |
| B | 8 750 | 6 500 | 5 250 |
| C | 8 750 | 12 500 | 13 650 |
| D | 8 750 | 12 500 | 13 650 |
| Totalt | 35 000 | 35 000 | 35 000 |
Etter veilengde teller A 350 av 3 500 bruksmeter, altså 10 %, og betaler 3 500 kr. Leddvis lander A på 2 450 kr. Forskjellen på 1 050 kr kommer av at S1 deles på fire eiendommer — antallet brukere teller, ikke bare metrene.
Leddvis gir gjennomgående en brattere fordeling enn veilengde: de innerste betaler mer, de ytterste mindre. Hvor stort utslaget blir, avhenger av hvor ujevnt eiendommene fordeler seg langs veien.
Leddvis med bruksvekt
I trinn 2 kan strekningen deles likt mellom brukerne, eller etter en vekt veilaget har blitt enige om. Med vekt blir formelen:
beløp per eiendom = strekningens kostnad × egen bruksvekt / summen av bruksvektene til dem som bruker strekningen
Vekten er noe veilaget vedtar, og den skrives inn manuelt. Veidelt setter aldri en vekt av seg selv, og utleder den aldri av om en eiendom er registrert som bolig, hytte eller gård. Les mer om bruksvekt i praksis.
Når leddvis fordeling gir en annen samtale
Leddvis modellen slår tydeligst ut i disse situasjonene:
- Veien er lang og eiendommene ligger spredt. Da er forskjellen mellom ytterst og innerst stor nok til at den merkes.
- Noen få bor langt inn. Den innerste strekningen deles på få, og blir dyr per eiendom.
- Veien har forgreninger. En sidearm som bare to eiendommer bruker, blir en egen strekning med to betalere.
Motargumentet som pleier å komme, er at hele veien uansett må være åpen for at noen skal komme fram, og at den ytterste delen dermed har en verdi for alle. Et veilag som vil ha med begge hensyn, kan bruke en kombinasjon: en andel likt, resten leddvis. Med 40 % likt og 60 % leddvis på de samme 35 000 kronene blir det 4 970 / 6 650 / 11 690 / 11 690 kr.
Kilder
- Veglova § 54 — vedlikehald og utbetring av privat veg (Lovdata)
- Veglova § 55 — veglag, møter, vedtak og driftstilskot (Lovdata)