Hva grusregningen består av
«Grusing» dekker som regel flere ting på samme faktura, og det er verdt å vite hvilke — fordi de ikke nødvendigvis treffer samme del av veien:
| Post | Hva det er | Gjelder ofte |
|---|---|---|
| Grusmasse | Selve massen, levert på vei | Der det er slitt ned |
| Transport | Kjøring fra pukkverk eller uttak | Hele leveransen |
| Utlegging | Fordeling og komprimering | Der massen legges |
| Veihøvling | Jevning av veibanen, ofte samme runde | Hele veien |
| Støvbinding | Salting mot støv | Ofte bare der det bor folk tett |
Kommer alt på én faktura, blir den som regel fordelt under ett. Er noen av postene tydelig knyttet til bestemte deler av veien, kan de legges inn som egne kostnader med sitt eget omfang.
Gjelder den hele veien?
Spørsmålet stilles for sjelden. Grus legges der veien er slitt, ikke jevnt utover alt. Er halvparten av veien asfaltert, eller er det den innerste kilometeren som får massen, treffer ikke regningen alle likt.
To måter å håndtere det på:
- Én kostnad for hele veien. Enklest, og forsvarlig når grusing over tid treffer alle deler omtrent likt.
- Én kostnad per strekning. Mer presist når leveransen faktisk gikk til én del. Da fordeles den bare mellom dem som bruker den delen.
Det første er som regel godt nok for det årlige. Det andre er verdt bryet når en enkelt leveranse er stor nok til å merkes, eller når noen med rette peker på at grusen aldri ble lagt der de kjører.
Samme regning, tre modeller
- S1 · 350 m · brukes av A, B, C, D
- S2 · 300 m · brukes av B, C, D
- S3 · 600 m · brukes av C, D
Fire eiendommer deler en vei på 1 250 meter. Alle bruker de første 350 meterne, B, C og D de neste 300, og bare C og D de siste 600. Grusregningen er på 35 000 kr.
| Eiendom | Bruksmeter | Likt | Veilengde | Leddvis |
|---|---|---|---|---|
| A — nærmest hovedveien | 350 | 8 750 | 3 500 | 2 450 |
| B | 650 | 8 750 | 6 500 | 5 250 |
| C | 1 250 | 8 750 | 12 500 | 13 650 |
| D — innerst | 1 250 | 8 750 | 12 500 | 13 650 |
| Totalt | 3 500 | 35 000 | 35 000 | 35 000 |
Fordelingen etter veilengde er lett å lese her: 35 000 kr delt på 3 500 bruksmeter er nøyaktig 10 kr per meter. A kjører 350 meter og betaler 3 500 kr.
Forskjellen mellom ytterst og innerst er 6 300 kr mellom lik fordeling og leddvis. Det er den typen tall som er verdt å regne ut før møtet — uansett hvilken modell dere lander på.
Slitasje som argument
Grusing er posten der argumentet «vi sliter ikke likt» kommer tydeligst fram, og det er tre ulike påstander som ofte blandes:
- Lengde. Den som kjører 1 250 meter sliter på mer vei enn den som kjører 350. Fanges av fordeling etter veilengde.
- Antall turer. To husstander på samme sted kan ha svært ulik trafikk. Fanges av bruksvekt, ikke av lengde.
- Tyngde. Tømmerbil og traktor sliter mer per tur enn en personbil. Fanges av bruksvekt, og er den vanligste grunnen til at et veilag setter en.
De tre kan kombineres: fordeling etter veilengde eller leddvis fanger den første, og enbruksvekt lagt oppå fanger de to andre. Vekten er noe veilaget vedtar og skriver inn — Veidelt setter den aldri av seg selv.
Grusing hvert år eller hvert tredje?
Grus er en kostnad som kommer med noen års mellomrom. Det gir et valg med praktiske konsekvenser:
- Fakturere det året det skjer. Enkelt regnskap, men et hopp i regningen det året — og de som selger eiendommen året før, slipper unna.
- Sette av årlig til fond. Jevn regning, og kostnaden bæres av dem som brukte veien i årene som ledet fram til grusingen.
Veglova § 55 nevner uttrykkelig at veilaget kan sette av penger til fond for utbedringer. Envedlikeholdsplan gjør avsetningen til et regnestykke: koster grusing 35 000 kr hvert tredje år, er det 11 667 kr per år.
Praktiske spørsmål
Én eiendom fikk grus i sin egen avkjørsel
Da hører den delen ikke hjemme i fellesregningen. Legg den inn som en egen kostnad som bare gjelder den eiendommen, så blir den ikke fordelt på de andre.
Vi gruser bare den innerste delen i år
Legg kostnaden inn med omfang «bare disse strekningene». Da fordeles den mellom dem som bruker strekningene, og A slipper å betale for meter han ikke kjører.
Vi henter grusen fra egen grustak
Da er det transport og utlegging som er kostnaden, og massen kan være en post for seg — for eksempel som en godtgjørelse til grunneieren. Legg dem inn hver for seg hvis de skal fordeles ulikt.
Skal veihøvling fordeles som grusing?
Ikke nødvendigvis. Høvling gjelder som regel hele veien og gjentas årlig, mens grusleveranser kan treffe enkeltpartier. Poster kan hahver sin nøkkel i samme budsjett.
Kilder
- Veglova § 54(Lovdata) — plikten til vedlikehold følger høvetallet for bruken
- Veglova § 55(Lovdata) — driftstilskudd og avsetning til fond