Utbedring følger de samme reglene
Veglova § 54 andre ledd sier at det som gjelder for vedlikehold av privat vei, gjelder på samme vilkår også for utbedring. Asfaltering, ny bærelag, breddeutvidelse og opprusting av en bakke er altså ikke i en egen kategori rettslig sett — fordelingen følger høvetallet for bruken, som for alt annet.
Det praktiske er likevel annerledes, og det er verdt å være ærlig om hvorfor. To grunner:
- Beløpet. En brøytekontrakt tas ut av lommeboka. En asfaltregning på 350 000 kr treffer folks økonomi ulikt, og gjør at fordelingen faktisk betyr noe.
- Frivilligheten. Brøyting må gjøres. Asfaltering er et valg, og den som ikke ønsker tiltaket vil sjelden føle seg forpliktet av at flertallet gjorde det.
Skal hele veien asfalteres?
Spørsmålet er ofte det som avgjør fordelingen, og det stilles for sent. Asfalteres bare de første 350 meterne — der trafikken er størst og støvet verst — er det en helt annen kostnad å fordele enn hvis hele veien tas.
To oppsett som gir svært ulike resultater:
- Én kostnad for hele veien. Fordeles etter den nøkkelen dere velger, over alle strekningene.
- Én kostnad per strekning. Asfalteres bare S1 og S2, fordeles kostnaden bare mellom dem som bruker de strekningene — og C og D, som fortsatt kjører grus de siste 600 meterne, betaler ikke for asfalt de ikke har.
Det andre oppsettet er ofte det som løser opp en fastlåst diskusjon, fordi det gjør at et delvis tiltak faktisk kan vedtas. Sedele veien i strekninger.
Regneeksempel: 350 000 kr
Veien er 1 250 meter i tre strekninger: S1 på 350 meter som alle bruker, S2 på 300 meter som B, C og D bruker, og S3 på 600 meter som bare C og D bruker. Hele veien asfalteres for350 000 kr.
| Eiendom | Likt | Veilengde | Leddvis |
|---|---|---|---|
| A — nærmest hovedveien | 87 500 | 35 000 | 24 500 |
| B | 87 500 | 65 000 | 52 500 |
| C | 87 500 | 125 000 | 136 500 |
| D — innerst | 87 500 | 125 000 | 136 500 |
| Totalt | 350 000 | 350 000 | 350 000 |
Spennet for A er 63 000 kr — fra 24 500 til 87 500. På den løpende driften ville det samme spennet vært noen tusen. Det er dette som gjør at fordelingsspørsmål som har ligget i ro i tjue år, kommer opp igjen når asfalt står på dagsorden.
Finansiering: fond, lån eller regning
Veglova § 55 nevner at veilaget kan sette av penger til fond for utbedringer, og at det kan ta opp lån. Det gir tre måter å håndtere et engangsbeløp på:
| Modell | Fordel | Ulempe |
|---|---|---|
| Regning samme år | Enkelt, ingen renter, ingen administrasjon | Rammer hardt, og kan velte vedtaket |
| Oppspart fond | Ingen sjokkregning, kostnaden båret av dem som brukte veien | Krever at noen tenkte på det for ti år siden |
| Lån i veilaget | Tiltaket kan gjøres når det trengs | Renter, og bindinger for framtidige eiere |
Uansett modell fordeles kostnaden etter den samme nøkkelen. Fond og lån endrer nårpengene kreves inn, ikke hvem som til slutt bærer dem — det er verdt å presisere på møtet, fordi de to blandes ofte.
Ved eierskifte blir spørsmålet skarpt: har den forrige eieren betalt inn til et fond som nå brukes, eller sitter den nye eieren igjen med et lån for asfalt som ble lagt før innflytting? Begge deler bør være avklart i vedtektene, ikke den dagen noen selger.
Argumentet om verdiøkning
Et argument som ofte kommer: asfalt øker verdien på eiendommene, og bør derfor fordeles likt fordi alle får samme løft. Motargumentet er at verdiøkningen ikke er lik — en eiendom som får asfalt hele veien fram har fått noe annet enn en som fortsatt kjører grus de siste 600 meterne.
Det er en diskusjon Veidelt ikke kan avgjøre, og ikke forsøker å avgjøre. Det verktøyet kan gjøre, er å regne ut hva hvert standpunkt gir i kroner, slik at uenigheten er om prinsippet og ikke om tallene.
Vedtaket bør si mer enn beløpet
Et vedtak om et større tiltak som bare sier «asfaltering vedtas, kostnaden fordeles etter andelstall», skaper arbeid senere. Ta med:
- hvilke strekninger tiltaket omfatter
- et tak for kostnaden, og hva som skjer hvis anbudet sprekker
- hvilken nøkkel som gjelder for akkurat denne posten
- hvordan det finansieres — fond, lån eller innkalling
- forfallsdato, eller terminer
- hva som skjer med en eiendom som selges før tiltaket er nedbetalt
Etter asfaltering endrer driften seg
Et poeng som ofte overses i regnestykket: asfalt endrer de årlige postene. Grusing og høvling faller bort på den asfalterte delen, mens brøyting blir enklere og reasfaltering kommer som en ny post om tjue år.
Er bare deler av veien asfaltert, får dere dessuten to ulike driftsregimer på samme vei — og da er det ofte naturlig at grusposten bare gjelder de strekningene som fortsatt er grus. Seulike nøkler for ulike poster ogvedlikeholdsplan.
Kilder
- Veglova § 54(Lovdata) — utbedring følger de samme vilkårene som vedlikehold
- Veglova § 55(Lovdata) — fond og låneopptak i veilaget