Veiledning

Ny eiendom eller fradelt tomt

En fradelt tomt eller en ny hytte endrer to ting samtidig: hvem som skal være med å betale, og hvor mye hver av de andre betaler. De to spørsmålene er lettere å håndtere hver for seg.

To spørsmål som må skilles

Når en ny eiendom skal inn i veilaget, blandes to helt ulike spørsmål ofte sammen:

  1. Har eiendommen rett til å bruke veien? Et spørsmål om veirett, som følger av avtale, hevd, tinglyst rettighet eller vedtak i veilaget.
  2. Hva skal den betale? Et spørsmål om fordeling, som følger av nøkkelen veilaget bruker.

Er svaret på det første ja, følger det andre nesten av seg selv: eiendommen legges inn med de strekningene den faktisk bruker, og nøkkelen gjør resten. Det som skaper konflikt, er når spørsmål 2 brukes til å svare på spørsmål 1.

Veirett og medlemskap

Veglova § 55 nevner uttrykkelig at veilaget kan gi og trekke tilbake rett for nye brukere til å bruke veien. Veglova § 54 første ledd knytter samtidig vedlikeholdsplikten til dem som er eiere, brukere eller har bruksrett til veien — altså: får eiendommen bruke veien, følger plikten til å være med på kostnadene med.

Har den nye eiendommen veirett fra før — fordi den er fradelt fra en eiendom som hadde det, eller fordi retten er tinglyst — er det ikke veilaget som avgjør om den får kjøre. Da er spørsmålet bare hvordan den legges inn i fordelingen.

Veidelt avgjør ikke veirett. Verktøyet regner ut fordelingen for de eiendommene dere legger inn. Om en eiendom har rett til å bruke veien, er et rettslig spørsmål som avgjøres et annet sted.

Regneeksempel: én eiendom til

Veien er 1 250 meter i tre strekninger: S1 på 350 meter, S2 på 300 meter og S3 på 600 meter. A bruker S1. B bruker S1 og S2. C og D bruker alle tre. En regning på 35 000 kr fordeles leddvis.

Så fradeles en tomt fra B. Den nye eiendommen E får avkjørsel litt lenger inn enn B, og bruker dermed S1 og S2 — de samme strekningene som B.

Leddvis fordeling av 35 000 kr før og etter at eiendom E kommer til
EiendomBrukerFørEtterEndring
AS12 4501 960−490
BS1, S25 2504 060−1 190
CS1, S2, S313 65012 460−1 190
DS1, S2, S313 65012 460−1 190
E — nyS1, S2—4 060+4 060
Totalt35 00035 0000

Alle de fire opprinnelige eiendommene betaler mindre. Regningen er den samme, men den deles på flere. S1 går fra fire til fem brukere, og S2 fra tre til fire — mens S3 fortsatt deles på C og D, som er de eneste som kjører den.

Det er et poeng verdt å ha framme på møtet der medlemskapet diskuteres: en ny eiendom som faktisk bruker veien, gjør regningen lavere for de andre, ikke høyere. Motstanden handler oftere om slitasje og trafikk enn om kroner — og da er det den samtalen som bør tas.

Engangsinnskudd

Mange veilag krever et engangsbeløp av en eiendom som kommer til. Begrunnelsen som pleier å bli brukt: de andre har betalt inn til veien i mange år, og den nye kommer inn på en vei som allerede er opparbeidet.

Skal dere ha en slik regel, er det tre ting som må stå i den:

  • Hvordan beløpet beregnes. Fast sum, andel av fondet, eller noe annet.
  • Hva som utløser det. Fradeling, ferdigattest, eller første gang eiendommen tas i bruk.
  • Hva pengene går til. Fondet, årets budsjett, eller tilbakebetaling.

Veglova regulerer ikke engangsinnskudd. Det er noe veilaget selv kan vedta, og som derfor bør stå i vedtektene før den første nye eiendommen dukker opp — en regel som lages i det øyeblikket den skal brukes, oppleves nesten alltid som rettet mot noen.

Fradelt tomt fra en eiendom som allerede er med

Fradeling er den vanligste varianten, og den som gir flest spørsmål. To modeller går igjen:

  • Den nye eiendommen blir et fullverdig medlem. Den legges inn med sine egne strekninger, som i eksempelet over. De andre får lavere beløp.
  • Andelen deles. Den opprinnelige eiendommens andelstall splittes mellom de to. Da endres ingenting for de andre, og de to nye eierne deler det den gamle eiendommen betalte.

Den andre modellen brukes gjerne der andelstallene er tinglyst eller fastsatt et sted som ikke lar seg endre uten videre. Den første er som regel enklere å regne på, og gir en fordeling som følger den faktiske bruken. Hvilken som gjelder hos dere, avhenger av hvaandelstallene er forankret i.

Anleggsperioden

En sak som ofte kommer opp separat: byggeperioden. Betongbiler, gravemaskiner og massetransport sliter mer på en grusvei enn all vanlig bruk til sammen gjør på et år.

Noen veilag håndterer det med en egen kostnadspost som bare gjelder den ene eiendommen — for eksempel istandsetting etter anleggsperioden. I Veidelt legges det inn som en kostnad med omfang «bare disse eiendommene», og fordeles dermed ikke på de andre.

Skriv reglene før det blir aktuelt

Spørsmål det lønner seg å ha svart på i forkant:

  • Fra hvilket tidspunkt betaler en ny eiendom — fradeling, byggestart eller innflytting?
  • Betales det for et helt år, eller forholdsmessig fra den datoen?
  • Kreves det engangsinnskudd, og hvordan beregnes det?
  • Hvem dekker skader i anleggsperioden?
  • Hvordan splittes andelstallet ved fradeling?
  • Hva skjer hvis en eiendom slutter å bruke veien?

Kilder

  • Veglova § 54(Lovdata) — hvem som har plikt til vedlikehold
  • Veglova § 55(Lovdata) — veilaget kan gi og trekke tilbake rett for nye brukere

Les videre

Veidelt regner ut fordelingen ut fra opplysningene og modellen dere legger inn, og dokumenterer regnestykket. Denne siden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning, og avgjør ikke hvilke rettigheter eller plikter som gjelder i deres veilag.