Slik endrer dere fordelingsnøkkelen

Finn ut hva som faktisk gjelder i dag

Første skritt er ikke å regne på det nye. Det er å finne ut hva dagens nøkkel er forankret i, fordi det avgjør hva som skal til for å endre den:

Hvem som kan endre nøkkelen

Veglova § 55 sier at veilaget tar avgjørelser med flertall i saker som gjelder veifellesskapet, og at det fastsetter det årlige driftstilskuddet fra den enkelte på grunnlag av høvetallet etter § 54. Har veilaget vedtekter, er det de som regulerer frister, innkalling og hvilket flertall som kreves i hvilke saker.

Om stemmeretten sier § 55 at hver i veilaget har én stemme når det ikke er grunn til noe annet, men at stemmeretten skal økes tilsvarende dersom noen pålegges større plikt enn de andre. Det er verdt å ha lest før et møte der nettopp fordelingen av plikter er saken.

Framgangsmåten

1. Skriv ned dagens nøkkel. Ikke bare beløpene — selve regelen. «Likt på alle eiendommer» eller «etter andelstallene i vedlegg 2».
2. Skriv ned hva som er problemet. Konkret, med et eksempel. «A betaler for de innerste 600 meterne uten å kjøre dem» er en påstand som kan etterprøves.
3. Regn ut forslaget på fjorårets faktiske tall. Ikke på et tenkt budsjett — da blir diskusjonen om budsjettet i stedet.
4. Legg begge fordelingene ved innkallingen. Med kroneforskjellen per eiendom, ikke bare de nye beløpene.
5. Formuler vedtaket før møtet. Den ordlyden som skal stemmes over, inkludert fra når endringen gjelder.
6. Ta med begrunnelsen i protokollen. Om fem år er det den som avgjør om nøkkelen forstås eller diskuteres på nytt.

Slik vises endringen fram

Et forslag som bare viser de nye beløpene, gir alle en regnejobb de ikke gjør. Et forslag som viser forskjellen, gir alle svaret på det de faktisk lurer på. Her er de samme 35 000 kronene, i dag fordelt likt og foreslått fordelt leddvis:

Endringskolonnen summerer til null. Det er ikke en detalj — det er hele saken. En endring i fordelingsnøkkelen henter ikke inn en krone ekstra til veien. Den flytter penger mellom naboer, og alle bør se nøyaktig hvor mye og hvilken vei.

Møtepakken fra Veidelt tar med både beløpene og regnestykket bak hvert av dem, slik at den som får 4 900 kr mer å betale kan se hvilke meter beløpet består av.

Overgangsordninger

Et hopp på flere tusen kroner fra ett år til det neste er ofte det som velter et ellers fornuftig forslag. Noen måter veilag håndterer det på:

• Innfasing over flere år. Et tredjedels steg i året i tre år. Krever at vedtaket sier nøyaktig hvordan mellomårene regnes.
• Ny nøkkel bare på nye poster. Løpende drift som før, nye tiltak etter ny nøkkel. Enkelt å vedta, men gir to nøkler å holde styr på.
• Kombinasjon som mellomlanding. En andel likt og resten etter den nye modellen. Med 40 % likt og 60 % leddvis blir det 4 970 / 6 650 / 11 690 / 11 690 kr på de samme 35 000 — altså omtrent halvveis mellom dagens og forslaget.
• Virkning fra neste år. Vedtak nå, virkning fra kommende budsjettår, slik at alle får planlagt.

Hvis dere ikke blir enige

Veglova § 54 tredje ledd åpner for at hver av partene kan kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet dersom veilaget ikke blir enige om fordelingen. Det er en reell utvei, og ikke bare et pressmiddel — men det tar tid og koster penger, og retten trenger dokumentasjon fra partene.

Har dere allerede regnet ut alternativene, målt strekningene og skrevet ned hva som gjelder i dag, står dere bedre uansett hvilken vei saken går. Les mer omnår jordskifteretten er aktuelt.

Kilder

• Veglova § 54(Lovdata) — plikten, og adgangen til å kreve avgjørelse av jordskifteretten
• Veglova § 55(Lovdata) — flertallsvedtak, stemmerett og driftstilskudd
• Jordskifteretten(Norges domstoler)

Les videre

• Andelstall i veilaget
• Årsmøte i veilaget — sjekkliste
• Vedtekter for veilag
• Uenighet og jordskifteretten