Veiledning

Jordskifteretten og private veier

Private veier er en av de vanligste sakstypene for jordskifterettene. Her er hva en sak går ut på, hva retten kan avgjøre — og hva som er verdt å ha gjort før dere kommer dit.

Når jordskifteretten er aktuelt

Veglova § 54 tredje ledd sier at dersom partene ikke blir enige om fordelingen av vedlikeholdsplikten, kan hver av dem kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet. Det er en utvei som står åpen for den enkelte — det kreves altså ikke at veilaget som helhet er enig om å gå til retten.

Det er verdt å merke seg, fordi det endrer forhandlingssituasjonen. Et flertall som fastsetter en fordeling et mindretall mener er urimelig, kan ikke regne med at saken er avsluttet med vedtaket.

Denne siden er generell informasjon. Om en sak bør reises, hvordan den skal utformes og hvilke krav som kan fremmes, er spørsmål for en advokat eller for jordskifteretten selv. Veidelt regner ut og dokumenterer fordelingen — verktøyet vurderer ikke en sak.

Bruksordning for vei

Sakstypen heter bruksordning. En bruksordning kan opprettes der noe eies eller brukes i fellesskap, og regler for bruken av en felles privat vei er et typisk eksempel. Jordskifterettene beskriver bruksordning for vei som en stor og voksende sakstype.

Det sier noe om situasjonen mange veilag står i: dette er ikke en eksotisk utvei, men et ordinært spor som brukes hvert år over hele landet. Domstolene har til og med utarbeidet en egen veileder for sakstypen, rettet mot advokater og parter.

Hva retten kan avgjøre

En bruksordning for vei kan gå lenger enn å fastsette et tall. Etter det domstolene beskriver om sakstypen, kan retten blant annet ta stilling til:

  • hvem som har rett til å bruke veien, og på hvilke vilkår
  • hvordan vedlikeholdsplikten fordeles mellom eiendommene
  • regler for driften av veien framover
  • organisering av veilaget, herunder hvordan det kan settes opp for registrering

Veilederen fra domstolene inneholder også eksempler på vedtekter, utarbeidet i dialog med Brønnøysundregistrene, slik at et veilag som får en bruksordning kan la vedtektene oppfylle registreringskravene. Det er nyttig lesning også for veilag som ikke skal til retten — se vedtekter for veilag.

En avgjørelse fra jordskifteretten binder partene, og lar seg ikke endre ved et vanlig årsmøtevedtak senere. Det er en styrke når man vil ha ro, og en begrensning når forholdene endrer seg.

Dokumentasjonen partene må skaffe

Retten kjenner ikke veien deres. Det er partene som må legge fram det saken skal avgjøres på grunnlag av, og det er her mange veilag står svakt:

Dokumentasjon en sak om veifordeling bygger på
DokumentHva det viser
Veiens utstrekningHvor veien går, hvor den starter og slutter
Strekninger og lengderHvordan veien deles, og hvor lang hver del er
Hvem som bruker hvaHvilke eiendommer som kjører hvilke strekninger
RettighetsgrunnlagSkjøter, tinglyste rettigheter, avtaler
HistorikkProtokoller, tidligere vedtak og hva som har vært praksis
KostnadeneHva veien faktisk har kostet, med bilag
BeregningenHvordan dagens fordeling kom fram, og hva alternativene gir

De tre nederste er de som oftest mangler. Et veilag som i tjue år har hatt beløpene i hodet på én person, har lite å legge fram — og da må retten bygge på det motparten legger fram, eller på egne befaringer.

Møtepakken fra Veidelt dekker de tre midterste og den nederste: strekninger med lengder, hvem som bruker hver del, og beregningen med regnestykket bak hvert beløp, i et datert dokument. Den avgjør ingenting — men den er noe å legge fram.

Hva det koster og hvor lang tid det tar

En sak for jordskifteretten koster penger og tar tid. Gebyrer og saksbehandlingstid varierer, og oppdaterte tall finner dere hosjordskifterettene. Partene kan dessuten få egne kostnader til advokat og til å skaffe dokumentasjon.

Regnestykket er likevel ikke bare gebyret mot beløpet det tvistes om. En bruksordning gir en avklaring som gjelder framover, og som ikke må forhandles på nytt hvert år. For et veilag som har hatt samme konflikt på hvert årsmøte i ti år, kan det være hovedgevinsten.

Før dere går til retten

Det som er verdt å gjøre først, er nyttig uansett hvordan saken ender — og det er ikke nødvendigvis mye arbeid:

  1. Mål opp veien og del den i strekninger. Noter hvem som bruker hva. Sehvordan.
  2. Finn ut hva dagens fordeling er forankret i. Praksis, vedtak, vedtekter, avtale eller en tidligere avgjørelse.
  3. Regn ut alternativene i kroner. Både dagens og de dere mener er mer i tråd med bruken.
  4. Legg fram forslaget skriftlig i veilaget. Med tallene, og be om at det behandles på et møte.
  5. Få avslaget i protokollen. Et dokumentert forsøk på å løse saken internt er verdt å ha.

De fire første punktene er også det som skal til for at saken kan løses uten rett. En overraskende stor andel av konfliktene om veifordeling er egentlig konflikter om et regnestykke ingen har sett — og de tar slutt når tallene ligger på bordet.

Kilder

Les videre

Veidelt regner ut fordelingen ut fra opplysningene og modellen dere legger inn, og dokumenterer regnestykket. Denne siden er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning, og avgjør ikke hvilke rettigheter eller plikter som gjelder i deres veilag.